Ufosoft logo and map of north west europe Ufosoft logo and map of north west europe

Historikk


Lang tradisjon

Vi sier gjerne at Ufosofts tradisjoner går helt tilbake til 1970. Det var nemlig den våren at Arne Gjerde begynte som programmerer i Emma EDB i Bergen, landets eldste datasentral, som ble grunnlagt i 1958.

En av de første oppgavene han fikk der var å dokumentere alle programmene som fantes på huset. Gjennom 12 år var det blitt utviklet ganske mange og til dels store systemer, og disse ble kjørt på IBM stormaskiner.

På den tiden ble programmering regnet som en slags kunstart, hvor individualistene fikk boltre seg i det som man gjerne kalte spaghetti-programmering. Navnet kom naturligvis av den totalt manglende strukturen i programmene, og den lite ettertraktede jobben med å rydde i rotet var det altså den unge programmereren som fikk i oppdrag å utføre.

Men systematiker som han var, fikk han god orden på dokumentasjonen. Og ikke minst så lærte han veldig mye på kort tid, siden han fikk sjansen til å sette seg inn i alle sider ved administrativ databehandling.

Han jobbet i Emma EDB i sju år, hvor han var en av hovedpersonene bak utviklingen av deres neste generasjon av standardløsninger for store og mellomstore bedrifter.

Mikromaskinenes inntog

Kolibri Data var i flere år forhandler av Arne Gjerde's økonomi og lønnsprogram. Arne Gjerde var en ordholden og faglig meget dyktig person. Spesielt satte vi stor pris på hans evne til å sette seg inn i sluttbrukerens situasjon. Servicen var ubetinget god, noe som teller mye for en forhandler. Man følte seg trygg på samarbeidet med han. Jeg kan anbefale hans tjenester - der service og faglig dyktighet teller.

Sarpsborg 14.07.2016

Kolibri Data

Steffen Gjørwad

Tlf. 91398015

Da mikromaskinene så dagens lys mot slutten av syttitallet, fattet Arne stor interesse for disse. I motsetning til de fleste av sine kolleger så han raskt hvor viktige disse kunne komme til å bli i framtiden.

I 1979 begynte han derfor å lage en egen programserie for mikromaskiner, denne kalte han for Adonis. Navnet valgte han med omhu for at det skulle skille seg klart ut fra alle andre, som gjerne kalte seg noe med tech, com, soft, uni, micro, program, system, og andre av tidens moteord. Han oppnådde det han ønsket, for på alle datamesser stoppet folk opp og spurte hvorfor i all verden han hadde valgt et slikt navn.

En av de viktigste forhandlerne den gang var Kolibri Data i Sarpsborg. Steffen har skrevet en meget hyggelig attest om den tiden, se rammetekst. Også han hadde sans for spektakulære firmanavn.

Adonis-programmene

Det første programmet Arne laget i Adonis-serien var Adonis Hyreregnskap. Hyreregnskap var standard betegnelse på et lønnsprogram til sjøs, hvor det den gang var helt andre regler og rutiner enn på land.

Deretter laget han et ordinært lønnsprogram, og dette ble på kort tid svært populært. Det var på noenlunde dette tidspunktet at Huldt & Lillevik også dukket opp med sitt første lønnsprogram. Det har blitt en markedsleder i dag, men på den tid var det svært puslete i forhold til Adonis Lønn.

Dette skyldtes at Arne hadde jobbet med store systemer på stormaskiner, og når han skulle lage programmer på mikromaskinene, forsøkte han å legge inn like omfattende funksjonalitet der.

Etter hvert kom Adonis Regnskap, Adonis Fakturering, Adonis Abonnement, og en mengde andre Adonis-programmer utover på åttitallet.

IBM kom også med sin IBM PC etter hvert. Det var en elendig maskin, men som alle vet så ble det likevel den som dannet de facto standard for mikromaskinene senere. Alle mikromaskiner ble etter hvert kalt PC, uansett hvem som hadde laget dem.

Standardisering og sanering

Det var uhyre interessant, men altfor arbeidskrevende, å jobbe med så mange bransjer. Derfor ble det etter hvert nødvendig å sanere bort de fleste, og å standardisere programmene for de bransjene man valgte å satse på.

På slutten av åttitallet startet Arne det firmaet som i dag heter Adonis AS. Det skulle i hovedsak satse på lønns- og personalsystemer (HR) for internasjonal shipping, men også til en viss grad på bemanningssystemer, med hovedvekt på landbrukstjenester/avløserlag.

Adonis AS har vokst siden, og har i dag kontorer i Ukraina, Krim, Manila og Miami, foruten at hovedkontoret fremdeles ligger på Halsnøy i Hordaland. Året 2016 blir det beste i selskapets historie.

SunPro

I 1999 fant Arne ut at livet med internasjonal shipping 24 timer i døgnet ble for slitsomt. Han tok derfor bemanningsfirmaene med seg «hjem» for å drive et eget lite familiefirma rundt disse.

Han laget en ny skreddersydd løsning som han kalte SunPro. Den var basert på de to bransjeuavhengige hovedprogrammene SunPro Lønn og SunPro Regnskap, men med en hel haug av tilleggsfunksjonalitet som skulle gjøre hverdagen enklere for bemanningsfirmaer.

Løsningen har vært så effektiv at et landbrukstjenester-firma, som gjerne har mellom 30 og 1500 ansatte, kan drives med bare én eller to personer på kontoret. Resten ordner programmet helautomatisk. Det høres smått utrolig ut, men sant er det.

Ufosoft

I 2016 fylte Arne 68 år, og selv om han ikke har planer om å pensjonere seg, kan han også tenke seg å gjøre litt andre ting i årene som kommer.

Når så kunder har kommet til ham og sagt at han må for all del ikke legge ned virksomheten, når han har så fantastisk gode programmer, bestemte han seg for å la også kommende generasjoner ta del i dette eventyret. For et eventyr insisterer han på at disse 47 årene som programutvikler og altmuligmann i databransjen har vært.

Så han startet firmaet Ufosoft AS, for å bygge opp en ny organisasjon som får ansvaret for å føre verket videre.

Arne er fremdeles medeier og styremedlem i Adonis AS, men her planlegger han å selge seg ut. Å være med på Ufosoft-satsingen vil kreve det meste av hans kapasitet framover.

De vellykkede programkonseptene beholdes, men samtidig som løsningen skifter navn fra SunPro til UFOSOFT, har også alle programmene blitt bygget sammen til bare ett.

For brukeren blir det hele da mye mer oversiktlig og funksjonelt. Istedenfor ett lønnsprogram, ett regnskapsprogram, ett faktureringsprogram, og så videre, har det nå blitt ett Ufosoft-program, bestående av flere innebygde valgfrie moduler.

For å unngå sammenblanding, skriver vi gjerne UFOSOFT når vi mener programpakken, og Ufosoft når vi snakker om selskapet og virksomheten.

Tradisjon og framtid

Allerede den gang i 1970, da Arne gjennomgikk og dokumenterte alle Emma-programmene, ble han veldig bevisst på hvordan et dataprogram burde bygges opp, når man først og fremst tenkte på brukeren sine interesser. For han har alltid ment at dataløsningens eneste oppgave er å sørge for at brukeren får gjort sin jobb på kortest mulig tid, på en sikrest mulig måte.

Og på åttitallet, da han laget løsninger for mange bransjer, satte han seg til å programmere ute hos pilotbedriftene, for å se hvordan de arbeidet, og for å diskutere problemstillinger og forslag med dem som faktisk skulle bruke programmene. Han mente at han kunne ikke løse deres utfordringer tilfredsstillende uten å kjenne bransjen deres fra innsiden.

Hovedprinsippene for programmene utviklet han tidlig, og selv om utviklingsverktøy og programspråk har endret seg en del underveis, har disse prinsippene vist seg å være ganske suverene. Detaljer har blitt forbedret og rutiner perfeksjonert underveis, men kundene har gitt tydelig uttrykk for at programmene lar dem gjøre jobben på mye kortere tid enn de har kunnet gjøre med andre tilsvarende programmer.

Som utviklingsverktøy har vi benyttet Visual Basic versjon 6, som fremdeles er et av verdens mest populære. Det er likevel på vei til å bli utdatert nå, selv om Microsoft har garantert at programmene våre skal fungere til år 2024. Ufosoft AS er derfor i ferd med å konvertere til Xojo, som er et verktøy for de neste femti årene.

Håpet er å kunne lansere Xojo-versjonen høsten 2017. Alle som kjører på dagens versjon vil imidlertid kunne ta den nye i bruk helt problemfritt. Og ikke minst, kostnadsfritt.

Arne håper å kunne trekke seg tilbake om et par år, men Ufosoft AS vil fortsette hans verk og fortløpende tilpasse det til nye tider og utfordringer. Men da under yngre krefter.